Dåpen sett i lys av våre jødiske røtter


Dåp20Det er klart at oldkirken heller ikke hadde en enkelt fasit på praksisen, men de første kristne måtte også forholde seg til forskjellige syn på dåpen. Men det som er klart er at de hentet mye av forståelsen av dåpen fra sin jødiske bakgrunn. Om man ser på den jødiske bakgrunnen og sammenligner den jødiske proselytt dåpen ser man godt hva som lå som motiv for forståelsen.

Vanndåpen som den ble praktisert av jødekristne er godt befestet i den såkalte jødiske ritualbadet Mikvah. Dåpen ble faktisk sett på som en forlengelse av det rituelle renhets handlingen som jødisk tradisjon krevde. Esserne som levde i sitt samfunn ikke langt fra Dødehavet, praktiserte i likhet med Fariseerne full neddykkelse av kroppen i disse spesielt utformede bad som man kunne finne flere plasser i Israel. Ett rituale er faktisk en innlemmelse av nye medlemmer. Dette er veldig lik den forståelsen som troendes dåp representerer for oss i dag. Josefus skriver:

Etter å ha arbeidet uten avbrytelser inntil den femte time, samlet de seg på samme plass og løsnet linklærne som omsluttet dem og badet dem i kald vann. Etter renselsen samlet de seg i en spesiell bygning som ingen utenom deres tro enn de selv kunne være i og selv kun entre når de er blitt renset, da dette er ett hellig sted.

Ritualbadet i Esserenes bad for å bli en del av samfunnet er svært likt det som vi ser i den første menigheten. De skulle neddykkes i mikveh med rennende vann. De som hadde blitt renhet tok på seg hvite kapper og tilslutt fikk de delta i ett åndelig ladet måltid med resten av samfunnet. Det er grunn til å tro at de jødiske ritualbadene både i Jerusalem og utenfor ble benyttet til både jødiske proselytt dåp, men også til dåp av messianske troende i den første menigheten.

Oskar Skarsaune skriver i sin bok – (In the Shadow of the Temple) om likhetene mellom den kristne dåpen og jødenes proselytt dåp. Han sammenligner de to handlingene og bruker de tre skiftene Didache, Justin Martyren og Hippolyts sin Apostoliske Tradisjon. Mens Jødiske skrifter som Josef Aseneth kapittel 10, Keriot kap. 2 og Sibylline Oraklet kap. 4,162-70 beskriver den jødiske proselytt dåpen. Disse skriftene redegjør klart at dåpen ikke var en lemfeldig handling som ikke var spesielt gjennomtenkt. Dåpen var en alvorlig handling som krevde sterk overveielse med klare tanker om hvorfor vedkommende lot seg døpe. Dåpen skulle stå i samme tradisjon som den jødiske renhets tanken vedrørende de hellige ting i Guds Ord.  Skriftene bekrefter at:

  • ”kandidatene blir spurt og deres motiver for dåpen”
  • ”Må ha vitner for å bekrefte kandidatenes oppriktighet”
  • ”Introduksjon vedrørende etiske sider av dåpen”

Og når det gjelder selve handlingen at:

  • ”at dåp innledes med faste og bønn”
  • ”at kandidaten avsier seg djevelens virke”
  • ”at kroppen skal neddykkes i levende/rennende vann”
  • ”at kvinner skal løse håret og ikke ha på smykker eller andre objekter som kommer mellom mennesket og vannet”

Også etter neddykkingen får kandidatene lignende erfaringer, der den kristne deltar i sin første nattverd og den jødiske proselytten får delta i sitt første Sedermåltid i påsken. Så når en sammenstiller jødiske og kristne liturgiske aktiviteter ser man hvor nær og lik disse er hverandre. Det kan være et tankekors at vi i våre pinsekarismatiske kretser lar døpe «i hytt og vær». Noen døper på en rask bekjennelse av tro på ett møte eller ved håndsopprekning under ett ettermøte. Oldkirken så den i forlengelsen av proselyttdåpen som krevde nøye overveielse og gjennomtenkte handlinger.

Som en del av inntreden i de helliges samfunn stod dåpen som en av de viktigste hendelsene. I tillegg til neddykkelsen fikk dåpskandidatene tildelt skinnende hvite kapper og kranser av blomster som ble satt på deres hode. Tilslutt kom en av de eldste med to kopper. Den første inneholdt vann fra bassenget for å symbolisere at vannet også gav en indre renselse som ble fullført etter neddykkelsen av kroppens ytre del. Umiddelbart ble en kopp med blanding honning og melk gitt dem. Som symboliserte det nye livet for den troende.

Likefult kan man også se at dåpen ble forvaltet på en sakramental måte også i oldkirken. Vi kan lese at Paulus forteller hvordan dåpen er kommet i stedet for omskjærelsen (Kol. 2,11-12). På dette skriftstedet omtaler han dåpen som «Kristi omskjærelse», og en omskjærelse «ikke med menneskehånd». Interessant nok brukte i følge Raymond Robert Fischer i boken Way of the Way, de første jødekristne det greske ordet «sphragis» for vanndåpen. I tradisjonell judaisme betyr det omskjærelse. Som jøder som fulgte Jesus og som forsatte å omskjære sine guttebarn på den åttende dagen, anså vanndåpen som en fullføring av det Hellige Guds ord.

Franz Rosenzweig en tysk jødisk filosof fra tidlig 1900-tall beskriver sine tanker i boken «Star of Redemption» vedrørende Israels utvelgelse og frelsen i Jesus: Hans fetter, Hans Ehrenberg, konverterte til kristendommen og ble døpt i 1911. Rosenzweig skrev til sine egne foreldre:

Vi er kristne i alle ting, lever vi i en kristen stat, går til kristne skoler, lese kristne bøker, hele vår kultur er basert på et kristent grunnlag.

Han kom svært nær det å bli døpt. På kvelden den 7 juli 1913, mens de diskuterer dåp med Eugen Rosenstock og hans søskenbarn Hans og Rudolf Ehrenberg, lovte Rosenzweig å bli døpt. Men han gjorde en betingelse. Han var, sa han, ikke en Goyim (hedning), men en jøde, og ønsket å ta en nærmere titt på de tingene som han ville skilles fra ved denne konverteringen. Han ba sine slektninger en tid for ettertanke og gjennomgang, en tid til en siste (eller var det den første?) Bevisst deltakelse i «Ten High Holy Days» fra Rosh Hashanah til Yom Kippur. For ham ble disse de “ti dager” tilbake sine røtter i jødedommen. Senere skrev han til sin fetter Rudolf sa:

Konvertering til kristendommen synes unødvendig og for meg umulig nå. Jeg er fortsatt en jøde. Han uttrykte sin beslutning om å avvise omvendelse og sa: Vi er enige om det Kristus og hans kirke betyr i verden: ingen kommer til Faderen, men gjennom ham (Joh 14:6). Ingen kommer til Faderen ‐ men det er annerledes når noen ikke trenger å komme til Faderen fordi han allerede er med ham. Og dette er det for Israels folk, ikke for den enkelte jøde.

Han funderer også over lignelsen om den bortkomne sønn, som han tolker til å være hedningene. Den hjemmeværende sønn blir for Franz det jødiske folket. Her konkluderer han med at det er hedningene som trenger den frelse som gis i Jesus. Jødene er jo allerede hjemme.

Det er interessant å høre Rosenzweig konkludere i sin bok at dåpen ikke er en nødvendighet da jødene har Gud fra begynnelsen. Denne oldkirkelige tanken bekreftes jo av funn som Raymond Fischer i boken Way of the Ways gjør ved bruken av ordet «sphargis» for vann dåp som betydde i jødisk tradisjon omskjærelse.

Interessant nok finnes det faktisk fler jødiske bøker som tar opp emnet om omskjærelse kontra dåp. Kristne har hatt en manglende vilje til å diskutere dette, men i jødiske miljøer er debatten levende. Det er et tankekors og burde trigge oss som menighet mer i forhold til den messianske bevegelsen og jødenes oppvåkning i forhold til Jesus. I boken «The covenant of circumcision» av Elisabeth W. Mark vier hun ett helt kapittel om hvordan disse ritene går over i hverandre. I boken våger hun faktisk å vedgå at omskjærelsen for jøder som bebor kristne områder som Europa faktisk har adoptert noe av den kristne tanken rundt ritualet. Forfatteren forteller om askenasi jødene under middelalderen som f.eks kopierte de kristnes fadder ordning under dåpen.

«Funksjonen ble kalt ba’al brit for mennene som tok på seg fadderrollen og ba’alat brith for kvinnene som skulle ivareta barnets tro. Disse var ikke de biologiske foreldre, men snarer menn eller kvinner som ble valgt av foreldrene til å bistå guttens omskjærelse.»

Denne hendelsen ble av den kjente jødiske tenkeren fra 1300-tallet rabbi Isak ben Moses som enda viktigere enn selve Mohelen som utførte omskjærelsen. For noen messianske jøder idag er faktisk vanndåpen uaktuell da de mener at omskjærelsen ikke trenger å bli erstattet av vanndåpen.


One response to “Dåpen sett i lys av våre jødiske røtter

  • Olav Fjærli

    Takker for en flott og informativ artikkel om dåpen sett i det jødehistoriske lys. Her var det mye interessant lesestoff. Jeg biter meg merke i at en luthersk teolog som Oscar Skarsaunet også må konkludere med at skikken var slik at:
    ”kandidatene blir spurt og deres motiver for dåpen”
    ”Må ha vitner for å bekrefte kandidatenes oppriktighet”
    ”Introduksjon vedrørende etiske sider av dåpen”

    Og når det gjelder selve handlingen at:

    ”at dåp innledes med faste og bønn”
    ”at kandidaten avsier seg djevelens virke”
    ”at kroppen skal neddykkes i levende/rennende vann”
    ”at kvinner skal løse håret og ikke ha på smykker eller andre objekter som kommer mellom mennesket og vannet”

    Til tross for slike klare retningslinjer fra proselyttdåp og videre klare linjer om hva de første kristne praktiserte, så forfekter man likevel fortsatt spedbarnsdåp på sine teologiske fakulteter. Forstå det den som kan!

    Jeg reagerer litt på følgende uttalelse i artikkelen din: «Det kan være et tankekors at vi i våre pinsekarismatiske kretser lar døpe «i hytt og vær». Noen døper på en rask bekjennelse av tro på ett møte eller ved håndsopprekning under ett ettermøte.»

    Skal vi se litt på nevnte uttalelse i lys av følgende skriftsted:

    «De som nå tok imot hans ord (Peters tale på Pinsedagen), ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.» (Ap gjerninger 2:41)

    Her kan jeg ikke akkurat se at det lå noen «helliggjørelsesperiode» og «tider av dyp selvransakelse og alvorsoverveining med tilhørende faste» bak den spontane beslutning om å følge Jesus. Og dette var ikke et engangstilfelle heller, for vi ser det samme gå igjen hele veien. Man tok til tro og omvendte seg. Deretter lot man seg døpe! Ikke noen nøling med dette.

    «Men da de nå trodde Filip (spontan handling rett etter Filips tale, som ble stadfestet med tegn og under) som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner.» (Ap gjerninger 8:12)

    Hva med Paulus da? Han hadde jo gjort så mye galt at han trengte vel virkelig en ordentlig betenkningstid før han gikk inn i en så viktig handling som å la seg døpe? La oss lese:

    «Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra hans øyne og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt.» (Ap gjerninger 9:17-18)

    Her ser vi at Paulus ble døpt umiddelbart. Og slik kunne vi fortsette. Dette var regelen. Omvendelse og dåp kom rett etter hverandre.

    Med dette som skriftbelegg vil jeg fastholde at vi pinsevenner kanskje likevel faktisk gjør det som Bibelen befaler… Jeg kan faktisk ikke se at disse troende i Samaria fikk noe mer betenkningstid enn en som rekker opp sin hånd i et klassisk ettermøte i ren pinsestil. Jeg kan heller ikke se at de som ble døpt på Pinsedag fikk det.

    Men jeg skal gi deg medhold i en ting. La omvendelse være omvendelse! Da Jesus gikk langs stranden og kalte disipler, så sa Han: «Følg meg» og vi leser da at de forlot STRAKS sine garn, båter og sin far og fulgte Jesus. De tok steget fult ut. Det gjorde nok de på Pinsedag også, likeså de i Samaria. Og det hefter ingen tvil om at Paulus virkelig mente det! I dag kan det iblandt virke som om mange ikke tar dette med dåpen så nøye, ei heller har de en forståelse av at frelse innebærer omvendelse. Så jeg ser et poeng her.

    Men likevel mener jeg vi gjør rett i å døpe de troende så fort det lar seg gjøre etter at de har omvendt seg og blitt frelst.

    Men som sagt inledningsvis: Artikkelen er veldig bra, rent bortsett fra dette hintet om at vi pinsevenner tar for lett på det. Både skriften og våre menigheters historie viser at så ikke er tilfelle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: